onsdag 6. august 2008

Virkeligheten tok meg igjen idag...

Jeg har jo AD/HD... Har lenge prøvd å fornekte det på et vis.. Det går ikke lengre.. Jeg har slitt ganske lenge nå.. Faktisk helt siden svangerskapet med William.. Sliter med at jeg tenker på alt, og da mener jeg ALT.. Mest negativt såklart.. Jeg er så redd.. Redd for William, for å miste Jan Eirik, for at noe fælt skal skje familien min... Ja, i det hele tatt... Etter jeg ble mamma ble redselen min for livet mye sterkere.. Jeg håper så inderlig at jeg og Jan Eirik får til å skåne William for livets brutalitet.. Håper også ad/hd hoppa over han.. Unner ikke min verste fiende det!!

Jeg tror jeg hadde en liten fødselsdepresjon, er vel veldig utsatt for det jeg.. Men, det nekta jeg for også.. Det har jeg så å si gjort til ! Det er kansje ikke det jeg sliter med nå lengre, men tror hjernen min spilla meg et lite puss en stund etter fødsel.. Det har bare balla seg på etterpå å jeg har blitt bitter å sint.. Jeg er en skikkelig kranglefant, og Jan Eirik får selvsagt den verste støten av det :( Jeg tenker ikke klart lengre.. Hadde jeg bare tatt meg tid til å tenke meg om før jeg sier eller gjør noe.. Ja, da kansje livet mitt hadde vært enklere.. Men, den gang ei.. Jeg er nokk ikke i stand til å gjøre det selv nå.. Derfor har jeg bestemt meg for å begynne på Ritalin igjen.... Få på plass brikkene i livet.. Skaffe meg jobb og inntekt, få et sosialt liv, være en god å blid kjæreste, og en super mamma for William! Jeg trenger et stabilt liv... Har ikke hatt det på lenge.. Enste som holder meg stabil hver dag er William.. Han er der, og har tenkt å bli :)

Den dagen jeg ble mamma, var gleden og kjærligheten så stor, at det var helt overveldene... Jeg har aldri følt noe sånt, og trodde heller ikke det gikk an... Jeg stoppa ikke å gråte, og jeg gråt lenge etterpå.. Det var selvsagt gledestårer som kom! Jeg var i ekstase.. Har vært helt i ekstase etterpå også.. Jeg elsker gutten min over alt på jord!! Han er et mirakel.. Et mirakel jeg og Jan Eirik har fått sammen.. Og sammen skal vi klare oss alle 3... Jeg skal kjempe for den lille familien min...

For tiden er hodet mitt oppdelt i 1000 biter.. Og alle bitene har en egen tanke.. Det er kaos! Jeg skal klare å sammle de tankene så fort som mulig.. Så hold ut med meg, vær så snill...



Unnskyld

2 kommentarer:

Maria sa...

Kjære Cathrine.. Nu trille tåran mine fer dæ..

Æ e så lei mæ fer at æ ikke har skjønt kor tongt du har haft det:(
Men, du ska IKKE be om unnskyldning vænnen. Du har IKKE gjort nå gæli, det ska du våttå..
Du må prøv å ikke klader dæ sjøl så my, det e itj di feil at du har adhd,å ailt som følge me sykdomen..

Aill e klar over at du har Adhd, å æ vil tru at aill har full ferståels fer ting bli som dæm bli nån gång..

Æ e så gla fer at du tar tak i det tuppa, du ska itj gå rundt å ha det så son inni dæ! Æ e hen fer dæ, uansjett ka..
Å du e ei FANTASTISk mor fer William,Cathrine. Æ e utn tvil sekker på at det va meninga me livet fer dæ at william sku kåm te, å at du sku få bli mamma`n hans.

Æ veit du klare det hen, å æ håpe at ting bli litt lettar fer dæ snart. Det unde æ dæ. Veit du e stek nok te å kåm dæ igjenom det!

Tenke på dæ snuppa

PrinsWilliam sa...

Tusen takk Maria! Det betyr my for mæ det du skriv.. Du e best vennina æ nånn gang har hatt å æ e så glad for å ha dæ :)

Vi trøste kvarteinner en kvarsin gang vi, ijt saint? ;)

Æ sett ivertfall stor pris på dæ.. Å æ e veldig glad æ kan snakk me dæ om alt :)

Æ ska kom mæ igjennom henne vet du.. Bynne med medisin på lørdag, å da har æ stor tru på at ting fall på plass! Får ivertfall kryss fingran for at det ska ordn sæ :)

Æ har William som lyse opp dagan min kvar dag, å det e det som gjør at æ ska ta tak i ting nu. Æ e så takknemmlig for å ha William.. Han e ivertfall verd å kjempe alt æ har for :)